Ellen G. White -- Myten og Sannheten

Islam har Muhammed og Koranen, Christian Science har Mary Baker Eddy og hennes skrifter, mormonerne har Joseph Smith og Mormons bok.

Adventister har Ellen G. White og hennes skrifter, som med innbundne artikler danner en tre meter høy stabel. Bibelen blir liten og uanselig i slike omgivelser.

Felles for mange adventister er at de i siste instans lar skriftene til sin profet få status over Guds Ord når det gjelder trosspørsmål og leveregler. Christian Science hevder at Mary Baker Eddys Key to the Scriptures er tillegg til Bibelen. Mormonerne går faktisk lenger og hevder at både Bibelen og Mormons bok er Guds ord.

Slik fungerer også adventistmenigheten, i hvert fall den konservative del av den. Innenfor sistnevnte finner vi de ultrakonservative, historiske adventister med nostalgiske tendenser overfor svunne tider og nidkjær holdning mot alle som ikke deler deres syn. Det er denne gruppen som bruker Ellen White både som Bibel og klubbe mot alt og alle. For dem er et så sier Ellen White det avgjørende ord som bilegger enhver disputt i trosspørsmål og andre ting. Med hennes ord er sluttstreken satt. Egne erfaringer støtter til fulle denne påstand, og jeg må i dag bare beklage at jeg selv tidligere har lagt slike holdninger for dagen. Det er bare ett ord som passer i en slik sammenheng: fanatisme. Bibelen er uheldigvis blitt tildelt rollen som sufflør som er god å ty til med forhånds-tolkede skriftsteder til å understøtte EGW der det kniper. Mange ultrakonservative adventistgrupper på sidelinjen bruker gjerne uttrykket Bibelen og Profetiens ånd som motto for sin virksomhet, men i praksis er det motsatt. Det er 95% EGW og 5% bibel, hvis det er så mye, og de 5% blir alltid tolket med EGWs skrifter. På den måten får man Bibelen til å støtte opp om ting den ellers ikke sier. Gud hadde ikke til hensikt at hans Ord skulle komme i annen rekke.

Madonnaskikkelse og ellenisme

Det er et ugjendrivelig faktum at adventistsamfunnets ledelse i en årrekke, og da spesielt etter EGWs død i 1915, har bygget opp en frontfigur med ufeilbarlig status, en glansbildeprofet, om vi må bruke et slikt uttrykk. Dette bildet finner vi i de mange bøker om Ellen G. White som i årenes løp er kommet fra våre forlag, samt de mange illustrasjoner som adventistkunstnere har laget til bruk i standardpropagandaen. Felles for alle disse bøker og skrifter -- hvorav flere er kommet på norsk -- er at de gir et ensidig, glorifisert bilde av EGW, og fortier eller bortforklarer en rekke viktige ting rundt profetinnen og hennes medarbeidere, samt en rekke viktige ting om hennes syner, drømmer, vitnesbyrd og skrifter. Forestill deg en rettssak der juryen sitter på en haug dokumenter som unektelig tyder på at anklagede er skyldig. Disse dokumentene blir imidlertid fortiet under rettssaken, som utelukkende bygger på mer eller mindre tvilsomme bevis og vitnesprov for det motsatte. Er dette forsvarlig rettsføring? Det er imidlertid slik Adventistsamfunnets ledelse i en menneskealder og mer har skildret overfor menigheten personen Ellen G. White og hennes skrifter. Forskjellen er bare at rettssaken er grunnlagt på en rekke ytre beviser som rent overflatisk tyder på at hun er uskyldig, mens juryen hele tiden har sittet på en anselig dokumenthaug som gir all grunn til å mistenke henne som skyldig på en rekke punkter. Disse dokumentene har imidlertid The White Estate holdt skjult av hensyn til Adventistsamfunnets interesser, ikke minst av økonomisk art.

I de senere årene har imidlertid denne frontfiguren begynt å slå sprekker, og glansbildet begynt å blekne. Adventistsamfunnets ellenisme er blitt en pseudovitenskap som ikke tåler nærmere gransking. Ny informasjon, nye og overraskende opplysninger fra dokumenthaugen er etter hvert kommet for dagen og har begynt å tære på troverdigheten til både EGW og adventistenes grunnleggende doktriner. Dette vekker forståelig nok reaksjoner hos den konservative gruppe adventister som ser på trenden som en oppfyllelse av EGWs ord om at det i endens tid ville bli skapt et satanisk hat mot vitnesbyrdene, og at det ville komme slike som ville rive over ende våre grunnleggende doktriner:

Vi må kontant avvise alle forsøk på å dra oss vekk fra den plattform av evig sannhet som siden 1844 har bestått sin prøve. . . .Som et folk må vi stå fast på den plattform av evig sannhet som har bestått alle prøver. Vi må holde fast på de sikre grunnvollene for vår tro. De prinsipper Gud har åpenbart for oss er vår eneste trygge grunnvoll. Tidens gang har ikke svekket deres verdi. . . .Sjelefienden har prøvd å innbille oss at det ville skje en stor reform blant Syvendedags-adventister, og at denne reform ville gå ut på å gi slipp på de doktriner som står som pilarene for vår tro, og gjennomføre en reorganisering. . . .Det er mange av vårt folk som ikke er klar over hvor solid grunnvollen for vår tro er blitt lagt. . . .Skal vi ikke forkaste alt som ikke er i harmoni med denne sannhet? (Special Testimonies, Series B nr. 2, s. 54-56.)

Dette er bare en smakebit på de mange uttalelser av EGW som går i samme spor.

Det er mange av vårt folk som ikke er klar over hvor solid grunnvollen for vår tro er blitt lagt, skrev hun, og skal vi ikke forkaste alt som ikke er i harmoni med denne sannhet? Med andre ord: all doktrine skal prøves med adventbudskapet. Hvor finner man støtte i Guds ord for en slik påstand? Hvordan skal vi forholde oss til denne uttalelsen når vitale punkter i adventbudskapet -- ja, selve grunnvollene for dette -- ved nærmere ettersyn viser seg å være i strid med Guds Ord? Er Gud i strid med seg selv? Legger Gud en grunnvoll som er i strid med hans Ord? Så avgjort nei. En annen sak er at ovenstående uttalelse sier at det er adventismens doktriner som er vår eneste trygge grunnvoll, mens Bibelen sier at ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som allerede er lagt, det er Jesus Kristus (1 Kor. 3,11). Menighetens grunnvoll er ikke et system av mer eller mindre bibelske doktriner, men Jesus selv.

Hva skal vi da forkaste? Det er ikke Guds Ord som skal prøves med adventbudskapet, men det er heller adventbudskapet som skal prøves med Guds Ord.

Adventister tyr til Ellen Whites skrifter som siste skanse når de kommer på glattisen og får problemer med å holde seg på bena -- dvs. forsvare sin tro på en overbevisende måte fra Bibelen. For dem er Ellen White en større autoritet enn Guds Ord, et ja og amen som avgjør saken.